Controls
Register
Archive
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022

Samaritanene

Dere kjenner vel alle til historien om den barmhjertige samaritan. De regnes av religionsvitenskapen som en jødisk sekt, men det er usikkert når bruddet med jødedommen skjedde.

I 722 før vår tidsregning erobret assyrerne Nordriket (Israel var delt i to) og hovedstaden Samaria. Som var vanlig på den tiden, medførte erobringen store omplasseringer av folk. Dette førte til sykretistiske tendenser (vet du ikke hva synkretisme er, har du ikke lest den forrige artikkelen min godt nok), men det står ikke noe sted at disse menneskene er samaritanere, og samaritanene benekter det. Retningen regnes da heller ikke som synkretistisk av religionsvitenskapen.

Deres egen fremstilling sier at det var et skisma mer enn 1000 år før vår tidsregning da Eli, en yppersteprest, forlot helligdommen på Garisim ved Naublus og opprettet av en ny helligdom på Shilo som deretter ble etterfulgt av Jerusalem (legg merke til hvordan de plasserer sin helligdom som den opprinnelige. Det er jødene som er utbryterne, ikke samaritanene).

Samaritanene hevder at de nedstammer fra to av Josefs sønner (jødene hevder å nedstamme fra Josef og hans elleve brødre - alle sønner av Jakob som også fikk navnet Israel). Frem til 1700-tallet fantes det også en yppersteprest-slekt som angivelig nedstammet fra Aron (Moses' bror),

Dagens jøder nedstammer fra to av de tolv stammene. De andre ti omtales som Israels ti tapte stammer og det finnes mange som har forsøkt å bygge videre på dem (mormonerne gjør for eksempel store ting utav det). De forsvant angivelig med Nordriket. Det er mulig at ...
Read more Comments (22)

Jezidene

Jeg satser jo på å bli religionsviter, men jeg ser at ingen av mine artikler her har så mye som streifet temaet. Det har jeg tenkt å gjøre noe med. Og jeg begynner med mine favoritter, jezidene. Det er ikke så fryktelig mange av dem (totalt rundt 300 000), og de er ikke så godt likt overalt, men jeg liker små rare grupper med mennesker.

Jezidene regnes som kurdere (skjønt de er ikke helt enige i det), og religionen kalles jezidisme, men det er vanskelig å trekke opp noe skille mellom religionen og folkegruppen. Dette skyldes kanskje først og fremst at de er endogamiske. Det vil si at de bare gifter seg med folk innenfor sin egen gruppe.

De holder først og fremst til i Nord-Irak, litt nord for Mosul. Dagfinn Rian, min foreleser i temaet minoriteter i Midtøsten og definitivt den beste foreleseren jeg har opplevd (Jeg anbefaler å stikke innom en av hans forelesninger, selv om man ikke tar fagene hans. Vi har jo allerede fastslått at alle kan forstå mine fag uten noen særlig forkunnskap, og vi snakker her om en mann som åpnet en forelesning ved å sitere åpningen av Johannesevangeliet på gresk. Etter hukommelsen.) fortalte like etter begynnelsen på den amerikanske innvasjonen av Irak hvordan han hadde sett folk i Mosul peke opp mot det området hvor jezidene holder til og si at det var der amerikanerne burde slippe bombene sine.
Det er som sagt ikke alle som liker jezidene. Det er flere grunner til ...
Read more Comments (14)

Narratologi

Narratologi, tenker du. Det høres spennende ut.
Joda. Omtrent så spennende at jeg hadde gnaget av meg beinet hvis jeg hadde trodd det ville ha hjulpet. Litt som en skrekkfilm.
Likevel har det sin sjarm første gang man støter på det, og jeg presenterer det herved i et håp om å overbevise min dårlige samvittighet om at jeg FAKTISK studerer (de sier jo at den beste måten å lære noe på er å forsøke å lære det bort).

De færreste av de av oss som har vært gjennom noen bøker vil vel sette likhetstegn mellom forteller og forfatter i en bok. Dette gjelder imidlertid ikke alle, så det må nevnes. (Om det er tvil om at man må ta ting fra begynnelsen, henviser jeg til siste avsnitt av denne artikkelen, og hviler min koffert, som Matteus ynder å si.)
Fortelleren i en tekst er en del av det fiktive universet, akkurat som personene han eller hun (eventuelt det) forteller om.

Det er også hensiktsmessig å skille mellom implisitt forfatter og fortelleren som sådan. Den implisitte forfatteren kommer spesielt godt til syne når den faktiske fortelleren er uppålitelig. Et av litteraturviternes favoritt-eksempler er i denne sammenheng The Life and Opinions of Tristram Shandy, Gentleman, men siden få av oss har lest den kan det kanskje ikke være så dumt å tenke på fortelleren i Brødrene Dahl (i den grad det er legitimt å overføre termene til et annet medium).
Den implisitte forfatteren kan sies å være diskursen (teksten) som sådan: Hvis ...
Read more Comments (8)

Dette er en artikkel

Og artikkelens formål er å fastslå at det er mange gærninger der ute.

Gud hater visstnok Sverige.
Merkelig som det kan høres ut har det ingenting med landets onde imperialistiske historie å gjøre (noe gærningene later til å ignorere fullstendig), men heller det faktum at Sverige nekter å innføre dødsstraff for sodomi.

De har til og med foreslått et monument til Guds ... har vi ett godt norsk ord for "wrath"?

Alle fornuftige menneskers første tanke er selvsagt "satire", men den gang ei. Siden er grunnlagt at pastor Fred Phelps, en smågal homofob fyr i USA (surprise, surprise). Her er et intervju med ham.

Jeg vil også anbefale siden hvor de forklarer sin purpose. Legg merke til hvor hyggelig den innleder, for så å ta HELT av.

Jeg føler jeg har klart å underbygge min hypotese.
Comments (7)

Mitt slag for vitenskapen

Jeg kom over dette på wotmania idag, og følte at det var en sak som måtte tas opp her også.
MiT skal holde en Time Traveler Convention.
Sted og tid:

May 7, 2005, 10:00pm EDT (08 May 2005 02:00:00 UTC)

(events start at 8:00pm)

East Campus Courtyard, MIT

3 Ames St. Cambridge, MA 02142

42:21:36.025°N, 71:05:16.332°W

(42.360007,-071.087870 in decimal degrees)


Ideen er selvsagt at man bare vil trenge én slik samling gjennom hele historien. Det forlanges selvsagt at eventuelle tidsreisende har med seg spennende dingser som beviser at de ikke er fra her og nå ( jeg se for meg at forskere ved hemmelige regjeringsbaser kunne ha det moro her). Klokken 10 om kvelden er det som kalles "the moment of truth".

Grunnen til at jeg poster det her er selvsagt at ideen om at ett møte er nok, er fullstendig avhengig av at referanser til møtet overlever inn i fremtiden. Og disse referansene må selvsagt være skrevet før møtet. Eventuelle "det kom ingen tidsreisende"-avisartikler som overlever vil bare skape kluss i hodet mitt. Og hvis det er en "se, en tidsreisende"-artikkel som gjør at en tidsreisende bestemmer seg for å droppe innom, blir det VIRKELIG klur.

Jeg regner med at det hele er en ond plan fra MiT sin side for å ha noe å vise til neste gang noen kommer og sier at det KAN jo bli mulig en gang.
Den småkonspiratoriske "hvis de ikke vil si at de er her nå, kommer de sikkert ikke til å si det da heller" holder selvsagt fortsatt vann. Men det er en morsom idé.

Her er en link:
http://web.mit.edu/adorai/timetraveler/
Comments (12)

John Graham Altman er en rar mann.

I dag kom det nyeste economist-nummeret, og jeg kastet meg selvsagt straks over det. I den forbindelse kom jeg over en artikkel som het "your woman or your rooster?", en tittel jeg må medgi gjorde meg nysgjerrig.
Den handlet om noen heller uheldige straffelovsbestemmelser i South Carolina, hvor man den samme uken stoppet et lovforslag som ville ha økt straffene for konebanking, samtidig som man lot passere en som gjorde hanekamper til en forbrytelse (det man på godt norsk kaller en "felony"). Konebanking er bare det man kaller en "misdemeanor" (omtrent på linje med en parkeringsbot). Feminister og enkelte andre er selvsagt ikke helt fornøyde, særlig med tanke på at staten har (et av) landets høyeste statistikker på drap av kvinner i forbindelse med mishandling i hjemmet. Det er her economist trekker inn denne mannen, John Graham Altman.

De aller fleste republikanere i South Carolina later nemlig til å innse det uheldige i denne sammenstillingen av lov-bestemmelser og har gått inn for å la den passere i en ny behandling. (Det nye foreslåtte lovforslaget vil gjøre det til en "felony" å slå kona ved tredje gangs overtredelse. Sammenlign med hanekampen). Men ikke John Graham Altman.

Denne mannen var sentral i undergravingen av høyere straffer for konebankere. Han erklærte at kvinner som ble slått ikke burde dra tilbake. Så lett er det jo. Deretter sa han til en kvinnelig reporter som spurte ham hvorvidt han virkelig mente at en hanes liv var mere verdt enn en kvinnes: "You're not very ...
Read more Comments (5)

1. mai!

Som gode sosialister kjenner vi jo alle til internasjonalen, men som den av oss med mest historieutdanning er det vel min plikt å understreke at den faktisk ikke ble skrevet på norsk på 30-tallet (om noen skulle tro det). Sangen er egentlig fransk, og teksten er som følger:

Debout les damnés de la terre
Debout les forçats de la faim
La raison tonne en son cratère
C'est l'éruption de la fin
Du passe faisons table rase
Foules, esclaves, debout, debout
Le monde va changer de base
Nous ne sommes rien, soyons tout

C'est la lutte finale
Groupons-nous, et demain (bis)
L'Internationale
Sera le genre humain

Il n'est pas de sauveurs suprêmes
Ni Dieu, ni César, ni tribun
Producteurs, sauvons-nous nous-mêmes
Décrétons le salut commun
Pour que le voleur rende gorge
Pour tirer l'esprit du cachot
Soufflons nous-mêmes notre forge
Battons le fer quand il est chaud

L'état comprime et la loi triche
L'impôt saigne le malheureux
Nul devoir ne s'impose au riche
Le droit du pauvre est un mot creux
C'est assez, languir en tutelle
L'égalité veut d'autres lois
Pas de droits sans devoirs dit-elle
Egaux, pas de devoirs sans droits

Hideux dans leur apothéose
Les rois de la mine et du rail
Ont-ils jamais fait autre chose
Que dévaliser le travail
Dans les coffres-forts de la bande
Ce qu'il a crée s'est fondu
En décrétant qu'on le lui rende
Le peuple ne veut que ...
Read more Comments (20)

AFS

Som selvutnevnt historieskribent velger jeg å se det som godt innen mitt område å pimpe litt AFS. AFS er, som jeg regner med at de av dere som kjenner meg vet, en fredsorganisasjon som arbeider gjennom internasjonal utveksling. Det egentlige lange navnet er American Field Service, et navn som er noe uheldig dersom man ikke har tid nok til å forklare godt.

YFU, AFS' bitre fiende på utvekslingsområdet, står for Youth For Understanding. Et greit og lettfattelig navn. Det oppsummerer i klare vendinger hva det er hvem det er for og alt det der. AFS er derimot belemret med problemet at de uvitende massene antar at vi er en pro-amerikansk lobby-organisasjon eller eventuelt (om man har fått sagt at det handler om utveksling) at vi bare sender til USA.

Jeg setter det vel kanskje noe på spissen her, men det er lov. Det sier Tor. Angivelig sitter de bedre da.

American Field Service var opprinnelig et ambulansekorps bestående av frivillige amerikanske ambulansesjåfører i 1914. De skulle ta seg av skadde franske soldater (det var før man fikk alt det onde blodet mellom USA og Frankrike). Etter å ha sett hva krigen brakte med seg, kom de frem til at eneste måte å hindre en ny slik krig på var å øke forståelse mellom kulturer. Fred gjennom forståelse. Arbeidet ble forstyrret av en ny storkrig, der AFS igjen fungerte som et ambulansekorps og blant annet hjalp til ved frigjøringen av Bergen-Belsen, men etter krigen og spesielt fra 1971, da AFS ble ...
Read more Comments (3)

Karl V

Denne posten og de eventuelt påfølgende har sitt utspring i en samtale jeg hadde med Tor. I forbindelse med bryllupet mellom Charles og Camilla i England kom vi inn på hvordan alle Charles forgjengere har gått under navnet Karl i norske historiebøker. Ikke bare hans forgjengere i Storbritannia, men også franske, spanske og andre konger om de så har hett Charles (engelsk uttale), Charles (fransk uttale), Carlos eller Carl (eller hvordan man nå skriver det i tysk-språklige områder).

Vi ble enige om at man nok ville fortsette å omtale Charles som Charles også etter at han eventuelt blir konge, men det var en smule uenighet om hvorvidt dette burde ha tilbakevirkende effekt. Jeg nevnte Karl V som eksempel, og fikk i grunnen ikke den reaksjonen jeg hadde ventet. Grunnen var selvsagt at jeg har forholdt meg stort sett til Silje i diskusjoner som har kommet inn på Karl V, og om det er noe Silje kan så er det dynasti-politikk opp gjennom europeisk historie. I alle fall dersom denne dynastipolitikken på noen måte kan forbindes på noen måte til det franske kongehuset. Tor, derimot, har ikke helt de samme interessene. Etter en smule undersøkelser viste det seg at heller ikke alle på Dragvoll har helt klart for seg hvem Karl V var. Derav denne posten, som må ansees som et forsøk på allmenutdanning. Selv om en er tilhenger av et bredere dannelsesideal, bør man ikke forsømme det tradisjonelle.

Nok rettferdiggjøring. Nå til saken:
De samme omstendigheter som gjorde Karl V ...
Read more Comments (3)