Tanken bak disse
månedlige måltidene var jo egentlig å lære å lage nye ting som vi kunne spise til vanlig. Med unntak av et og annet (som septembermaten) har vi imdilertid i stor grad endt på festretter eller søtsaker. Denne måneden bestemte vi oss for å ta oss sammen og lære noe ekte.
Det har sammenheng med at Tor har kjøpt en ny oppskriftbok (jeg vet!) som heter
Kjøttfrie dager. Den ble skrevet av Aftenpostens matskribent (Yngve Ekern) og hans kone (Hege Ulstein), som har levd kjøttfritt på hverdager en stund nå. Og det er jo bra saker. Kjøtt er gjerne umiljøvennlig og uetisk og usunt og denslags (men akk, så godt), så vi kunne godt tenke oss å lære flere gode oppskrifter som klarer seg uten.
Vi har også tidligere prøvd oss på falafel, men det var falafelekvivalenten til posesuppe, så selv om det smakte helt greit er ikke det noe vi kommer til å gjøre igjen med det første. Her er imidlertid en oppskrift som klarer seg uten denslags uhumskheter.
Man tager
2 bokser kikerter i vann
1 stor sjalottløk
2 fedd hvitløk (hahaha: 6)
2 vårløk
litt en anselig mengde frisk koriander
1/2 bunt bladpersille
1 rød chili, finhakket (husk å fjerne frøene, og ikke gni deg i øynene!)
1 sitron
1 ts 2 ss spisskummen
1 ts salt (ha gjerne i mer)
litt pepper
1 dl kikertmel (ble erstattet av vanlig hvetemel)
olje til steking
og
en kjøkkenmaskin med kniver (vi brukte en blender og det medførte unødvendig mye stress fordi det måtte blendes i små porsjoner med mye trykking og banning).
Kikerter er som kjent hovedingrediensen, men kikerter alene ingen falafel gjør. Kikerter smaker kikerter, og vi vil at det skal smake godt. Derfor tilsetter man andre ting (som grovhakket vårløk).
Man renser og grovhakker så en chili. Her er dagens utfordring: Når man har renset en chili har man gjort den mindre ond og brennete.
MEN!
Mye av ondskapen og brennetheten har blitt overført til fingrene. Det er derfor veldig viktig å ikke
a: gni seg i øynene
b: sovne med hånden under øynene
c: ta på andre ømfintlige områder av kroppen
d: ta på ømfintlige områder av andres kropper.
I tillegg anbefaler vi (men ikke Aftenpostens matspaltør) en heftig dose hvitløk.
Og ikke glem sjalottløken (da får dere en gretten fyr fra Lom på nakken). Og litt mel.
Hvis du nå er Tor banner du litt mens du styrer med å blande det hele i blenderen mens du snakker om at du gleder deg til du får en ekte kjøkkenmaskin.
Din hustru vil så, når du tror du er ferdig, spørre "hva med korianderen?"
og du vil innse at du har gjort noe dumt.
Koriander er KJEMPEVIKTIG.
Det gjør all mat til bedre mat. Det er den viktigste grunnen til å lage falafel, og det er derfor litt tullete å glemme den.
Korianderen blir dessuten fulgt av en halv sitron. Og sitron er væske, og væske er noe blendere liker, for det gjør arbeidet mye enklere.
Ha også i krydder av forskjellig slag (vi la til litt ekstra spisskummen, for spisskummen er veldig godt).
Gratulerer! Du har nå laget falafelmasse.
(Det er ikke guacamole selv om det kan se til forveksling ut som det. Korianderen, i likhet med avocado, er grønn.)
Den skal stå og kose seg i kjøleskapet i en time.
Bruk tiden på å meditere omkring hvor viktig koriander er for en vellykket middag. Tenk på hvordan du skal plante en hel masse koriander i potter i vinduskarmen, og hvordan det vil gjøre livet ditt til et gastronomisk paradis.
Lag kuler og stek i olje. Pass på å ha et lokk for hånden (olje kan plutselig ta fyr hvis det blir for varmt). Falafel skal egentlig frityrstekes, men oppskriften anbefaler vanlig steking. Vi gikk for noe midt i mellom.
Vi var ikke helt sikre på hva vi skulle spise til. Jeg har alltid spist falafel med forskjellige typer salater (ofte bønnesalater av en eller annen type). Denne gangen tok vi sukkererter, paprika og litt lollo-salat.
Vi tar gjerne imot anbefalinger om tilbehør.
Matteus,
Are,
Tor,
Ragnhild,
Ole Petter likes this
Comments