Nå sitter vi på en av Edinburghs hippe kaffe-steder (Espresso Mondo, men selvsagt skrevet med små bokstaver, for store bokstaver er ikke hippe nok), og har akkurat forklart damen i baren hvordan man lager en cortado.

(Digresjon:
Tor: "We'd like a cortado each."
Damen: "A what?"
Tor: "A cortado."
Damen: "?"
Tor: "Equal amounts of espresso and warm milk."
Damen: "So you want a big cappuccino?"
Camilla: "No! No foam. Think of it as a latte with LOTS of coffee."
Damen: "So you want three shots of espresso?" (hun så litt redd ut på dette tidspunktet)
Camilla: "Yes."
Tor: "And equal amounts of milk.")

Når hun kommer med den skal vi be om et par scones til, og så skal vi feire behørlig at vi har gjort vår borgerplikt i år også.

Vi troppet opp bright and early (halv elleve) og forsøkte å åpne den låste døren inn til det norske konsulatet i Ruthland Square. Vi var for ivrige til å ta oss tid til å lese små skilt som sier at man skal ringe på dørklokken. Det kom imidlertid en dame som åpnet døren og spurte på engelsk hva vi ville. Tor, alltid beredt (gammel speider og denslags) sa "We are Norwegian Citizens and we would like to Vote", rak i ryggen og med klar røst. Damn slapp oss så inn og spurte på norsk om vi hadde tatt med pass. Det jobber altså nordmenn på det norske konsulatet her.

(Tilbake til kaffen et øyeblikk:
Vi fikk den akkurat, og om jeg kan sitere Tor: Den er fucking ginormous. Damen følte også at hun måtte fortelle oss at om hun hadde drukket den ville hun endt med å sprette veggimellom.)

Vi ble enige om at jeg skulle stemme først, så jeg ble med damen inn på et kontor hvor det lå et bord med en masse papirer og konvolutter, og hun tok frem en stemmeseddel, la den foran meg og gikk så for å finne en penn til meg.

Jeg merket meg at stemmeseddelen så annerledes ut enn jeg var vant til. Jeg mener å huske at når man stemmer i Norge tar man den stemmeseddelen som hører til det partiet man ønsker å stemme på, og putter den i en konvolutt. Her fikk jeg et stort papir med alle partiene (med vanlige bokstaver og braille) og en boks ved siden av hver av dem til et kryss. Det var 22 partier i alt. Jeg passet veldig godt på å sette et stort og lett identifiserbart kryss ved siden av Sosialistisk Venstreparti. Jeg er alltid litt redd for å gjøre noe feil når jeg stemmer.

Deretter brettet jeg sammen papiret og puttet det hele i en konvolutt hun hadde lagt frem til meg. Og fordi jeg er litt paranoid når det gjelder denne type ting leste jeg alt som sto på den før jeg lukket den. Det sto at man bare måtte legge én stemmeseddel i konvolutten. Fordi jeg er paranoid sjekket jeg (selv om jeg antok at damen ikke hadde gitt meg mer enn en), og lo and behold! der var to. Jeg trakk derfor pusten dypt, tok ut den som var til overs og lukket konvolutten (selv om det sto utenpå at man kunne velge selv om man ville lukke den eller ikke -- damen hadde sagt at jeg måtte). Jeg gikk deretter ut i gangen igjen, hvor jeg fortalte damen hvilken valgkrets jeg tilhører og hva min folkeregistrerte adresse er, før jeg signerte omslagskonvolutten hvor alt dette nå var nedskrevet. Jeg tenkte litt på det der med hemmelig valg og hvordan dette er en litt potensielt snuskete måte å gjøre det på, men fordi jeg har rimelig god tro på det norske systemet og ikke helt ser hva de har å tjene på å vite hva utenlandsstudentene stemmer (når de ikke kan finne det ut om resten av befolkningen) slo jeg det fra meg som overdreven paranoia/kverulant-tendenser.

Det var nå Tors tur. Jeg stilte meg opp og studerte et bilde av pingvinen Nils Olav som bor i Edinburgh Zoo og har en veldig høy grad i det norske militæret (colonel-in-chief, hva nå det er, i Garden) fordi han har fått en forfremmelse hver gang Garden er her på Tattoo (tror jeg). Tor kom imidlertid snart tilbake, og jeg tror alt må ha gått rimelig bra. Han så nemlig rimelig fornøyd ut med sin godt lukkede konvolutt.

Alt gikk imidlertid ikke like bra da han skulle fortelle damen hvilket valgstyre han hørte inn under. Molde (igjen, rank rygg, klar røst...), sa han.
--Mener du ikke Trondheim? sa jeg.
Og så måtte damen skrive en ny konvolutt.

Men ellers gikk alt vel. Vi har gjort vårt for å holde FrP ute av regjeringslokalene. Nå er det opp til dere.