Controls
Register
Archive
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023
+ 2024

En utenlandsstudents bemerkninger

Det later til at jeg på et eller annet tidspunkt i sommer har vært en idiot. Det er imidlertid ikke det denne artikkelen kommer til å handle om. Intensjonen er å peke på en absurditet i Lånekassens system.

Jeg husker meget klart at jeg åpnet brevet fra Lånekassen, signerte gjeldsbrevet og sendte det avgårde. Eller i alle fall at jeg puttet det i konvolutten. Jeg har visst ikke klart å sende det. Uvisst av hvilken grunn. Grunnen til at jeg er sikker på at jeg signerte det er at jeg helt tydelig kan huske hvor fornøyd jeg var med å ha vært i Molde akkurat da gjeldsbrevet kom, slik at jeg kunne være effektiv og få det av gårde. Tidligere år (jeg har studert i utlandet en stund nå...) har jeg måttet stresse og styre for å få mamma til å sende det til meg, noe som forlenger alt med en uke.

Vel. Brevet har altså aldri nådd Lånekassen (og jeg har ingen tvil om at det er fullt og helt min feil -- det er sånt jeg gjør), noe som fører til at Lånekassen (idet den egentlig skulle ha utbetalt lånet) sender meg en mail og en melding på mobilen for å fortelle meg at de har sendt meg nok et gjeldsbrev som jeg må signere. Akk o ve. Men greit nok. Jeg har vært dum.

Men.

Det slår meg at dette systemet med signatur på gjeldsbrev er tull. For mange år tilbake introduserte Lånekassen et system hvor man kunne bruke en eller annen slags elektronisk duppeditt for å "signere" brev elektronisk. Det involverte imidlertid en hel masse stress som gikk ut på at man måtte få tilsendt en leser av noe slags slag og en annen sak og det hele var kjempeforvirrende, og siden jeg dengang var trygt på Dragvoll og bare trengte å stikke innom Studentservice for å signere gjeldsbrevet, falt det meg aldri inn å gjøre noe med det. I retrospekt ville det kanskje ikke vært så dumt å ha tatt den veien, men etterpåklokskap og denslags ... .

I dag logget jeg imidlertid inn på Lånekassen ved å bruke en av de mange pin-ene jeg fikk tilsendt av Staten for ikke alt for lenge siden. MinID, som det heter. Alle har det, om jeg har forstått systemet riktig, og det gjør det mulig for alle og enhver å utføre all verdens private økonomiske transaksjoner med Staten, uten at Staten trenger å bekymre seg om hvorvidt du er den du er -- for Staten anser nemlig dette systemet for å være like sikkert som en signatur.

Og det er MinID man bruker for å logge seg inn på Lånekassens sider; det er den man bruker for å endre adressen gjeldsbrevet skal sendes til; det er den man bruker for å kommunisere med Lånekassen; og det er den man bruker for å se hvordan det går med søknadene, og hvor mye man er tildelt (eller ikke).

Så hvorfor, i Himmelens (eller eventuelle andre steders) navn, kan man ikke bruke den til å signere gjeldsbrevet? Hva gjør en signatur sikrere? Jeg kan levere selvangivelsen med denne koden. Og jeg vil anta det er lettere for Lånekassen å sjekke om koden er autentisk enn signaturen min (for ikke å snakke om at det vil være lettere å spore det hvis det mot formodning skulle bli misbrukt).

Det er kanskje bare den delen av meg som irriterer seg over at pengene kommer til å komme mye senere enn jeg hadde forventet. Men det slår meg som en veldig teit omvei å bruke posten i hytt og vær. Særlig for utenlandsstudenter.

Comments

Tor,  07.08.09 12:18

For ikke å snakke om at de kunne sendt deg brevet på pdf, så kunne du skrevet det ut selv, før du signerte og sendte det tilbake.

Eller de kunne kanskje fått i stand et samarbeid med bankene? Jeg tror ikke du kan bruke minID til å ta på deg økonomiske forpliktelser, men bankID holder jo åpenbart i massevis, og alle som får studielån må jo ha en bankkonto likevel.

Ragnhild,  07.08.09 22:20

Dette med gjeldsbrev har vaert en aldri saa liten hodepine. Like foer avreise til Ecuador svettet jeg og mac'en min paa litteraturhuset (eller noe i den dur) i Oslo, hvor de har gratis traadloest nettverk og rolig atmosfaere. Alle mulige regninger, brev og fiksfakserier maatte ordnes. I tillegg ventet jeg paa riktig visum (en vakker dag skal jeg skrive om ecuadors konsulat), saa stressfaktoren var hoey.

Jeg hadde nettopp mottatt buypass smartkort og usb-kortleser (og tross korrekt informasjon, sende de meg innstalasjonsprogram for windows, naar jeg egentlig kun behoevde en link for mac) for aa kunne signere gjeldsbrevet som ble sendt i midten av juli en gang. Ganske lenge levde jeg paa feirepengene. Paa altinn.no (hvor man mottar gjeldsbrevet) virket ikke det siste trinnet (signering og innsendelse). Jeg ergret meg groenn (men med en viss ydmykhet, som det soemmer seg for en studentlaanmottaker), og sendte mailer til laanekassen, buypass og altinn. Til slutt fikk jeg buypass AS til aa ringe hustelefonen til noen venner. Det viste seg at man maatte "bevege muspekeren litt til venstre i feltet". Og naa er jeg rik, relativt sett. Rik paa laan, rik paa gjeld.
Category
Rant
Tags
rant
studiestøtte
Lånekassen
PhD
Views
3509