Siden Tor tar for seg realfagsdelen av alt det her, tenkte jeg at det vel var min jobb å skrive noe om vinneren av Nobels litteraturpris, som ble offentliggjort i dag tidlig.

Her kan dere lese pressemeldingen angående tildelingen. Det er ikke verdens lengste pressemelding. Jeg har ikke bare sett lengre, jeg har faktisk skrevet lengre pressemeldinger, men jeg antar at de fikk sagt det de følte var nødvendig, nemlig:

"that epicist of the female experience, who with scepticism, fire and visionary power has subjected a divided civilisation to scrutiny".

Lessing er en britisk forfatter, men ikke av den typen som vokser opp i Shrewsbury og bor der hele livet. Hun ble født i Persia, vokste opp i Zimbabwe (aka. Sørlige Rhodesia - hun levde før moderne navn ble oppfunnet!) og var gift to ganger før 1949, da hun skrev sin første bok som pekte på feilene ved det hvite kolonistyret i området. The British Council forteller at

She is now widely regarded as one of the most important post-war writers in English. Her novels, short stories and essays have focused on a wide range of twentieth-century issues and concerns, from the politics of race that she confronted in her early novels set in Africa, to the politics of gender which lead to her adoption by the feminist movement, to the role of the family and the individual in society, explored in her space fiction of the late 1970s and early 1980s.

Den boken jeg alltid har identifisert henne med er The Golden Notebook, men jeg innser at det bare dekker en ørliten del av hennes forfatterskap. Det må forøvrig nevnes at det ikke er mange andre nobelprisvinnere som har brukt mange år på å skrive fantasy og science fiction. Her kan dere høre hennes tanker om den genren i enda et intervju. Ikke er det mange kvinner som får den heller, skjønt det må sies at Litteraturprisen ikke gjør det så dårlig der som enkelte andre. Den ligger faktisk bare én kvinne under Fredsprisen, som har 12. 11 kvinner mot 92 menn. Men som vi får klar beskjed om her skal man ikke dømme dem for hele perioden 1901-2007. Fem av de kvinnene fikk prisen fra 1991 til idag. Men jeg digrerer.

Det virker som om Nobelkomitéen fortsatt liker politisk aktive forfattere (vi husker alle Pinters tale? og Pamuk var jo tiltalt for å ha svertet nasjonens rykte &c.): Lessing er meget politisk aktiv, og hun har vært politisk aktiv gjennom hele sitt voksne liv. De første bøkene tok som nevnt for seg rasismen i det sørlige Afrika, hun var overbevist kommunist allerede i tjueårene, hun gikk videre til feminisme (dere kan lese et intervju som peker på enkelte merkeligheter i den forbindelse i hennes nyeste bok, The Cleft), og har uttalt seg sterkt angående den politiske situasjonen i verden i dag. Her har dere for eksempel en artikkel hun har skrevet om politisk korrekthet (jeg likte den).

Her er en liste over hva hun har skrevet gjennom årene, hvor dere kan se at hun har publisert bøker nesten hvert år siden 1950. Det er ikke mange som klarer det og som likevel holder kvaliteten oppe.
Her sier hun at hun vil foretrekke om dere leser bøkene hennes uten å leve dere for mye inn i dem.
Her kan dere lese et fint portrettintervju fra New York Times.
Her er et til, som forteller hvordan hun skrev en bok under pseudonym for å vise hvor vanskelig det var for nye forfattere å komme frem (og ble avvist av sin egen forlegger).

Jeg liker henne.